Du gjør for øyet det honning gjør for munn. Jeg var en av fangene i ditt mysterium. ♪ Traff aldri veggen, jeg traff deg. Gutten i røyken, det var meg. Du lærte meg om redd og ensom. Jeg holder meg fast i min egen hånd. Hei, lille venn, vondt å sitte stille. Jeg er klok av skade, og du har litt spader. Du har pynta deg, men du lurer ikke lenger meg. ♪ Jeg brant mitt lys i begge ender, du hjalp meg å holde det. Så meg inn i øynene, og heiv det på bålet. Hadde jeg visst da det jeg vet i dag, Og tatt det du sa for det det var. Hei, lille venn, vondt å sitte stille. Jeg er klok av skade, og du har litt spader. Du har pynta deg, men du lurer ikke lenger meg. ♪ Du lærte meg om redd og ensom. Nå holder jeg fast i min egen hånd. Hei, lille venn, vondt å sitte stille. Jeg er klok av skade, og du har litt spader. Du har pynta deg, men du lurer ikke lenger meg.