Det skummer mot revet det mektige hav Og bølgene bryter mot strand Det skriker en måke så stilner det av Den bærer et budskap mot land Kom måke, fortell hva du så Vil de komme som vi venter på Du stiger mot havet, men hva vil du si Er håpet for alltid forbi Med angstfylte hjerter og uro i sinn Vi lytter til stormenes brus Til frådende bølger som nå slår seg inn De legger små båtnaust i grus Kom måke, fortell er det sant Så du båten i dypet forsvant Og skal vi da aldri få se dem igjen De tapre og trofaste menn Vi tente vår lampe bak ruten i natt At den skulle lede dem frem Men så har da lykken til sist dem forlatt Så har de gitt alt for sitt hjem Kom flyvende måke fortell Fikk du brakt dem det siste farvel En hilsen fra dem som vi hadde så kjær Fra alle som savner dem her