En sjømanns brud kan lignes med en yatch På første reis så feiendes og flott Med linjer lekre og taljer smekre Hun klarer brasene i sprøyt og brått En sjømanns brud med tiden skifter style Hun blir en brigg som går for fulle seil Som stolt og mektig og tung og drekte Kan duve makelig på havets speil Snart vugger hun for bidevind og slør Og tumler om i storm fra nord til sør Mangt tungt hun døyer før stormen løyer Og hun får seile for en bliden bør Nå ligner hun vel nærmest underveis En gammel pram foruten rigg og sveis Men jeg og prammen skal seile sammen Til kursen settes for den siste reis