Dødsens stille hviler fengsels gården I vinternattens hvite dryss av sne Til klokken ringer tidlig neste morgen Og dagens timer snegler seg av sted Hos fange nummer søtten er det stille Av mennesker er han fryktet og forhatt Hans feberhete øyne er så milde Han nynner i den lange vinternatt Sonja, Sonja stjerneøyne har du Som i mørket brenner i mitt sinn Alle mine drømmers dronning var du Og jeg er til døden din Sonja, Sonja hvilke veier drar du Du hvis smil er varmt som solens skinn Du for hvem mitt liv er ødet Jeg forbanner deg Før den store hvilen skjenkes meg Aldri skinner solen på min rute I fengselet er det evig mørkt og trist Og dagens lys er alltid lukket ute Jeg husker ikke når jeg så det sist Jeg vet ei hvor du er og hva du tenker Men selv om du har glemt meg vil jeg gå Når nattens milde mørke stilt seg senker I drømme til din dør og banker på Sonja, Sonja stjerneøyne har du Som i mørket brenner i mitt sinn Alle mine drømmers dronning var du Og jeg er til døden din Sonja, Sonja hvilke veier drar du Du hvis smil er varmt som solens skinn Du for hvem mitt liv er ødet Jeg forbanner deg Før den store hvilen skjenkes meg