LØRDAGSVALSEN
Komponist: Anselm Johansson
Tekst: Freddy Kristoffersen
(Skrevet etter lytting. Unni B. Hoel)
Kom, følg meg nå, Augusta,
Legg armen om min hals,
Det skal gå unna nå i flyvende fart
I denne vals.
Vær riktig lett på foten,
Det er jo lørdagskveld,
Du som er søt som en god karamell.
Der danser Skicke-Lasse,
Så ivrig og så kry,
Med Karoline, som ligner
En oppspent paraply!
Og Andersen i bua,
Som veier gryn og mjøl,
Han danser verdig,
Men stivbeint og støl.
Ja, spillemann skal spille,
Og valsen skal gå varm,
Ta lange steg, du, min Augusta,
Og strekk din høyre arm.
La golvets planker gynge
Av gledens hele makt,
I lørdagsvalsens trefjerde-dels takt!
Augusta, hun kan danse,
Og aldri blir hun trett,
Om hun er tjukk og rund om midjen,
Hun svever gla' og lett.
Og mjuk som gutta merka (?)
Hun er å holde i,
Og full av ømhet og djup poesi.
Sist danset jeg med Bolla
I bomullskjole gul,
Men hun kom ikke av flekken
- Hun burde gått på hjul!
Og Anna-Stina rykker
Og nykker i min arm,
Så jeg blir skjelven
Og sliten og varm.
Men skjønt det er å sveve
I dansen likevel,
Når man har pyntet seg for å
Gå ut en lørdagskveld.
Man kroer seg til jenta,
Humøret er på topp,
Når melodien til en vals spilles opp.
Augusta, i min drøm
Skal du hvile på min arm,
Når jeg har lagt meg i min seng,
Under fellen, god og varm.
Jeg drømmer om din midje,
Og dine øyne blå,
Og om de kyss som jeg ei kunne få.
Men ennu lyder valsen
Og bæljespellet går,
Om spillemannen er sliten,
Han trøstig takten går.
Ja, ennu kan vi danse
Et par-tre danser til,
Kom sett deg så på mitt kne om du vil.
Augusta, har du kjent så lett
Valsetakten går,
Sjå jeg har splitter nye støvler,
Som gnager når jeg trår.
Men likevel jeg svever,
I dansen lett og gla',
Det er som vinger
Vi to skulle ha!