å nei ikkje du igjen I en alder av tjuefem Eg trodde eg begravde deg for lenge siden Når du holdt pusten og eg tok tiden Men ja du går fortsatt Opp og inn og under huden min Klipper mine vinger og gjør meg til din Eg som ikkje skulle være noen sin Hei roper eg så hun snur seg Nei hører eg i det hun snur seg Noen må svare for måten eg ble behandlet på Det kommer til å smelle snart, månelyst og stjerneklart Ingenting åpner øynene som blind vold Sa eg når eg slo meg ned i parken Bare for å ende i endeløs kø I dette landet der det e lang ventetid for å dø Hei ja det e klart det forstår eg men Nei eg nekter å godta eg så Någon ska betala för Sättet som vår dröm fick spö Här står jag för att få ett svar Käften ler men hugger tillbaks I stjernene