Kalde blikk stirrer tvers igjennom Han skriker ut men er stille selvom Smerten er intens, psykisk terror Han prøver å fortelle men finner ikke ord Får å besrkive livet han ensomt måtte lide Morra er død han kjente henne aldri Ingen til å støtte når livet ble farlig Kun en far, som slår sin sønn Så han prøver å gråte i stille Håper om en dag uten smerte, En dag uten et dunkende hjerte Men dagen derpå er alltid like grå På skolen er ting aldri bedre Barndom, ungdom skal liksom bringe glede Ord kan drepe, ord kan skade, ord er vonde Ord kan plage, begravelsen hans Alle er stille, var det virkelig dette mobberne ville, tårer renner, nå som han er borte Skyldige tanker blant folk så sorte Faren griner til ingen nytte, alt han trengte var kun å lytte. Når faren kommer hjem, så ser han et brev, som sønnen skrev, før han tok sitt liv Kjære pappa vi setter ting i perspektiv Veit du elsker meg sellom du slår vet du forsatt savner mamma, selvom du har vanskelig for å vise dine sår, jeg fårstår men skulle ønske du aldri vist meg dette mørke, på skolen blir jeg mobba å banka, har prøvd å si det men vi får aldri snakka, når du leser dette er jeg borte for alltid, trenger ikke bry meg får alt som er farlig, jeg orker bare ikke, fortsette som dette, var for mange feil, som jeg måtte rette, unnskyld pappa, men jeg drar nå, for å igjen se mamma Tårene til faren, faller på papiret, alt han aldri skjønte, aldri viste hva han gjorde med sin sønn, tårene faller i en stille bønn... tårene til faren faller på papiret, alt han aldri skjønte, aldri viste hva han gjorde med sin sønn, tårene faller i en stille bønn.stille bønn...