Om ikke hundre års ensomhet er lenge nok, Hvor lang tid skal du legge lokk På hvem du er, og når du skal Komme ut av bobla Som består av zalo og vann, En illusjon som kan Imponere om man Ikke trur at sånt går an. Lillebror, ikke gå i mine spor, Lillebror, når du blir stor. Lillebror, ikke gå i mine spor, La ville ord sitte i, Spark fra og gli forbi Menneskelig mørketid. Ett års pinlig stillhet er egentlig ro og fred, Kan et taust minutt virkelig vare ved? Og blikk som er svart og kvitt Er godt å ha I gråsoner av en stillingskrig, Der du får stikk på stikk i strid Før du endelig Går over i ei anna tid. Lillebror, ikke gå i mine spor, Lillebror, når du blir stor. Lillebror, ikke gå i mine spor, La ville ord sitte i. Det er slikt du må spare på, Som du kjenner det, Slik du kjenner det nå. Når du tar nedslag og står, Når du runner livet med ny high-score. Jeg trur det skjer i år. Lillebror, ikke gå i mine spor, Lillebror, når du blir stor. Lillebror, ikke gå i mine spor, La ville ord sitte i, Spark fra og gli forbi Menneskelig mørketid.