Ey
Livet settes inn i grenser
Tenk
Løp for livet gjennom grenser
Ey
Bør du pakket ned en genser
Men
Va'kke noe plass for den sekken var fylt med lengsel
Og se han bare løp
Fra kuler til kuler er kulere hæær
Holder mennesker på avstand for ingen står nær
Se jeg
Og han ville bare starte på nytt
Nå er det femogtjue år siden sist.
Er for alltid en fremmed i by
Yeah
Så mye han ville
Så mye gikk tapt.
Han husker fortsatt da lillebroren satt på hans fang,
Men han kunne ikke se lilleboren bli til en mann
Eller klemme sin mamma for en siste gang,
Eller si til sin far at han elsker han
Og han skulle ønske han var der når dritten gikk galt.
Men fuck it det er livet, det handler om valg.
Og for å starte på nytt må man gi fra seg alt.
Oh pappa jeg ser at den smerten der kjennes konstant.
For etter du satt deg på flyet så hørte du at:
Du skal aldri komme hjem x4
Hu sa livet til fonitas. Koss slår man seg ned når livet e
Blitt til en flyplass?
Og gaten alltid e closing, og alle har glemt ka du hette
Og stemmen som bestemmer e den enaste han også vette
Kontrollen gjør meg så usikker
Eg e bare en musiker.
Med tåkete utsiker, så om eg får lette e usikkert.
Alt eg ønske meg en stikk-kontakt, og litt kontakt
Fra en sikkerhetsvakt.
Så eg tar ikkje ut av mobilen, når eg går gjennom maskinen
Følger mer og med lyden og blir omfavna av tvilen
Ahhh
Ingen bagasje, ingen som mase
Eg er aleina for
Viss man sa til meg: det e altid nødvenig å seila så
Så eg gjemme meg te
Blandt hender og venner eg venne meg te
Det hender at hendene kjenne på deg
At det venne kjenner så fremmed
Ehhheeehh
Og det e det nok av
På gate 28
Med all virkelighets flyktet blitt slått av
Ser ut av vinduet og akkurat der som eg sikter
Gutten ved siden av tenker som meg
"Ka skjer hvis vingene svikter?"
Han spør:
" E det veldig langt igjen?"
Flyvertinna forsikrar "det e bare turbulens"
Mens eg hører ipoden si:
Du skal aldri komme hjem x2
Oooohohohoho
Så eg gjemme meg x14