Ien gammel ask - hang en Naskald gubbe, Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned. Ingen for dithen - for a hugge liket ned, For ingen kunne vite - hrorhen hengingen fant sted Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass, Han ankom ifírt Brynje - til et storslatt Grimt Palass. Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit. De grat av Dyster glede - da en sínn kom endelig. Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned. Rekker av Nors sínner - vandret dithen nor og ned. Ingen manglet Grav - og ingen manglet sínner, For de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger. Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad, For listig svik blant dem - fírte flestemann dypt ned. Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel híytid For ja enna festes det - blant De Trofste Ods Sínner.