Jeg kan fortelle hvis du vil høre på
Historien om en av mine aller beste venner
Hun sitter bort' ved vinduet
Du kan vel se at hun lurer på
Om du er en hun kjenner
Hun har slik en personlighet
Hun er så god å prate med
At hun er taus er noe alle vet
Men hun forstår så mye, mer enn vi kan se
Mot vinduet, går det an
Jeg gir henne kjærlighet og vann
Du syns kanskje hun er litt tørr og grå ut
Men det har sin helt naturlige grunn
Hun har nemlig vært død, en temmelig lang stund
Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte
Potteplanten Lotte
Du syns kanskje at det er litt rart at jeg
Har en plante som er død
Men du vet vel hvor lite som skal til?
Jeg fant aldri ut hvor mye lys, hvor mye vann,
Hvor mye varme det var hun egentlig ville ha
Hun var sin ungdom vill
Mang en gang har vi sittet og fortalt historier
Og delt en flaske vin
Da har hun ristet av seg bladene
Den dag I dag er jeg sikker på at hun gjorde det
I sympati med nedstemtheten min
Så hvis du syns hun ser litt tørr og grå ut
Har det sin helt naturlige grunn
Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund
Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte
Potteplanten Lotte
Noen sier jeg bør få meg en ny plante
Det kommer aldri aldri på tale
For potteplanten Lotte har da aldri vært en plante
Den har vært en venn
Jeg har hatt den, siden nittensyttifem
For meg gjør det ingenting om hun ser litt grå ut
For det har jo sin helt naturlige grunn
Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund
Men jeg kaster henne aldri for ingen kan erstatte
Potteplanten Lotte