Du ble aldri kjent med mæ
Vi to fikk aldri en ordentlig sjanse
Han du møtte va ikke på plass i sæ
Bare hodet såvidt over vannet
En ufruktbar besettelse
Kor alt hadde samme farge og samme smak
Men samtidig en fornektelse
Det ble umulig å klar å bygg noe av
Det slo så hardt, men æ kjempa imot
Prøvde å hold det nede
Så alt gikk i samme skåla
Men mellom to stola
Og vi kom oss ingen vei
Det slo så hardt, men æ kjempa imot
Prøvde å hold det nede
Så alt gikk i samme skåla
Men mellom to stola
Og vi kom oss ingen vei
Ga dæ ikke plass til å kjenn
Ga alt uten å gi noen ting
Lot dæ bare vær der og vent
Mens æ kjempa mot vinden
Æ drømte kanskje litt for stort
Litt for mye, litt for tidlig
Og æ ville ikke kjenn det æ gjor
Men aldri før har det gått like dypt
Det slo så hardt, men æ kjempa imot
Prøvde å hold det nede
Så alt gikk i samme skåla
Men mellom to stola
Og vi kom oss ingen vei
Det slo så hardt, men æ kjempa imot
Prøvde å hold det nede
Så alt gikk i samme skåla
Men mellom to stola
Og vi kom oss ingen vei
Det va ingen som stjal lyset
Ingen som drakk det opp
Æ prøvde mæ på frihet før sannhet
Og du gjennomskua det
Ga mæ en sjanse men æ turte ikke
Æ sa æ hadde leita etter dæ
Du meinte æ bare leita etter svar
Og at de vil kom en vakker dag
Hvis æ tør å still spørsmålan
Det slo så hardt, men æ kjempa imot
Prøvde å hold det nede
Så alt gikk i samme skåla
Men mellom to stola
Og vi kom oss ingen vei
Det slo så hardt, men æ kjempa imot
Prøvde å hold det nede
Så alt gikk i samme skåla
Men mellom to stola
Og vi kom oss ingen vei
Det slo så hardt, men æ kjempa imot
Så alt gikk i samme skåla
Men mellom to stola