Ble visst et par glass for lite Syk av håp Gi mæ mere La mæ drikk opp lyset La mæ drikk opp lyset Fine menneska med fine problema Vi forstår alt Men lykken plasserte vi høyt i horisonten Ut av sinn, ut av syne Stadig vekk på reise Men står fortsatt i døråpninga Mindre opptatt av innholdet Enn innpakninga Vi e ikke i himmelen Vi e på jorda Og det e ingen sin feil, men min Livet e for kort og æ e for mye Det enklare å kjenn på såret i handa Enn på sårbarheta Det æ mangla kanke kjøpes Æ forstår det Men alle øyeblikkan kjennes lånt Ingen som mine For det æ mangla kanke kjøpes Æ forstår det Men alle øyeblikkan kjennes lånt Ingen som mine Har virkelig prøvd å voks opp Har virkelig prøvd å ikke gjør det Lykken e selve veien, shabby chic Vær så snill å vis mæ den Som et portrett av en skygge Ser kidsan voks forbi mæ Ååh større, men ofte svakere Æ vil ikke bare vær et speil av det æ ser E æ en fange av frykten Det e lenge sia æ kunne fly Alle drømman gikk i oppfyllelse Men ka skjer bak det øyet kan se For det æ mangla kanke kjøpes Æ forstår det Men alle øyeblikkan kjennes lånt Ingen som mine For det æ mangla kanke kjøpes Æ forstår det Men alle øyeblikkan kjennes lånt Ingen som mine Ser på sanda som dansa i vinden Gjør sæ til for fjellan og havet Vend hodet mot himmelen Den e så jævlig vakker i kveld