Den lille valgte haven som sin venn Og sammen visnet de i høsten hen De slumret begge inn Da sol gikk ned Og sov bak samme teppes hvite fred På ny er haven våknet men forlatt Av den som sover dypt i muldens natt "Hvor er du?" Hvisker alle luftens røster Og hele haven kaller på sin søster Ved ruten kikker villvinranker inn "Kom frem bak skapet, lille vennen min! Du gjemmer deg? Fortell oss hvor du er Hva har du nu for nye sommerklær?"