Jeg lar tankene dra til havet, Og lar hele mitt sinn følge med. Mine sko tar jeg av ute ved havet, Bare tær mot en salig fred. Sender sorgen mot horisonten, Der hvor verden en gang rundet av. Den vil fanges så lett av horisonten, Mellom himmel og vide hav. Får jeg låne denne stund ved havet, Får jeg hvile her som den jeg er. Risse sannheten i sand, skylles bort av saltet vann Alt som jeg vet finnes her og nå. Om et håp kunne speile himmel, Om min drøm ville males blå. Bærer med meg min stund ute ved havet, Har en lindring jeg lett kan nå. Får jeg låne denne stund ved havet, Får jeg hvile her som den jeg er. Risse sannheten i sand, skylles bort av saltet vann Alt som jeg vet finnes her og nå.