Æ så det gamle sykehuset ved elva og da tenkte æ på dæ
At du engang var en gutt som leide din mor og løp avsted
Og dine skygger i sjelen som æ egentlig aldri fikk se
Før det var for sent før det var for sent før det var for sent
Han eldste sa før var du her heile livet og da tenkte æ på dæ
Du skulle ha sett den hær utsikten det er som om det aldri slutter å snø
Og nå skriver æ sanger om alt det æ før brukte skogen te
Før det er for sent før det er for sent før det er for sent
For det er for sent når natta tar dæ igjen
Det er for sent å se dæ månen
For det er for sent og begynne om igjen
For det er for sent å la dæ kom hjem
For det er for sent å ta til tårer
Det er for sent når havet ligger som et speil
Maria sier det er no feil med oss som ikke kan la hverandre være i fred
Det er feil at ho ringer, det er feil at æ svarer så sent
Men hvis universet vil vi ska treffes så er det for stort te at æ kan si noe på det
Også er det for sent det er for sent det er for sent
Men æ har tenkt fra æ blei sittanes for mæ sjøl
At du alltid er med på alt det som æ gjør
Og æ skal skrive alt ned i et brev for æ har hørt det er det man bør
Om det ikke er for sent om det ikke er for sent om det ikke er for sent
For det er for sent når natta tar dæ igjen
Det er for sent å se den månen
For det er for sent og begynne om igjen
For det er for sent å la dæ kom hjem
For det er for sent å ta til tårer
Det er for sent når havet ligger som et speil
For det er for sent når natta tar dæ igjen
Det er for sent å se den månen
For det er for sent og begynne om igjen
For det er for sent å la dæ kom hjem
For det er for sent å ta til tårer
Det er for sent når havet ligger som et speil