Ho Rakel (Enstad) står i disken På sentrumskafeen Ho smilar sjøl om gjestan e få Ho har den beste kaffen, Og den klart beste teen Ho e så god å kvil øyan på Og æ sett med bord nr 4 Og trur at nåkkå ska skje Ho Rakel kjem fra øya Langt uti havet Der faren og farfaren blei født Men ho sku te byen Te maset og kavet I sporan så mange har trødd Og æ vil vær urban og stilig Men får det ikkje tee Og æ har prøvd å kryp æ har prøvd å be Men ho ser alltid rett forbi Og æ kan håpe men det må nok skje Et mirakel før ho rakel bli mi æ sku ha tadd hu med på tur æ skull ha vist hu byen Og de plassan der æ veit om Og vi sku svevd av gårde på den største skyen I mitt eget verdensrom Og ho sku ha vært så vakker som det går an å bli Men æ har prøvd å kryp æ har prøvd å be Men ho ser alltid rett forbi Og æ kan håpe men det må nok skje Et mirakel før ho rakel bli mi Men når toget e gått Og knokan kremert Og sola står lavt over enga Når æ ligg der og vinden har reinkarnert Da kjem ho rakel Da kjem ho rakel Med kaffe på senga Miii rakel Miiiii rakel