Eg ha møtt folk på veg opp. Eg ha møtt folk på veg ned. Eg ha alder stoppa opp Før eg møtte deg. Eg ha trakka på bloma Sliti asfalten ned. Siti sundt ein sofa Før eg møtte deg. No må eg starta med noko Eg bi borte i So eg slepp å tenkji på deg Noko eg bi borte i Visepsykiatri. Eg ha prøvd is i magjin Eg ha prøvd med å le. Men når eg tek att augun Ser eg berre deg. Eg ha klivi høgt te fjells Og sprunge heile vegen ned Sjølv når eg er langt te skogs Ser eg berre deg. No må eg starta med noko Eg bi borte i So eg slepp å tenkji på deg Noko eg bi borte i Visepsykiatri. Og eg må låte, som små akvarella Rosa og lyseblåe, måneskinnskvelda.