Jeg neppe tolv år var Jeg mistet mor og far Jeg fikk dog ikke lære, Så vel som mange andre Som har sin mor og far Inntil de blir store Farvel ta far og mor, Søstre og bror Farvel ta slekt og venner Nå må jeg dra herfra Jeg løfter på min hatt, Og hilser dem god natt Du sier du er fri Fra falskhet og fra svik Og du, som er så blandet - Som skummet står på vannet. Det aldri stille står, Det røres dag og år Når andre gleder seg, Da må jeg glemme meg Mitt hjerte, det må blø Jeg sørger meg til død For deg, min kjære venn, Du tok min glede hen Er du ta blank som gull? Og jeg, så sort som muld, En frihet vil jeg eie - Og vandre mine veier, og gå hvor hen jeg vil Det selv meg hører til