Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: yvind Staveland Jeg tror p mennesker som brenner. Det knitrer dypt i dem en mening. De synker aldri ned i slammet Med hjertet kaldt som er forsteining. P godt og vondt (Det er det samme!) Er de med vidt utstrakte hender Korsfestet til en drm om livet, Om Gud, om hvite horisonter, Som alltid er der, men som viker Hver gang du tror at du er nr. Jeg tror p hjertene som skriker Sitt lysrop ut og tenner verden Og gr mot en usynlig stjerne, Men aldri finner fred p ferden Og aldri stanser noensted. Slike mennesker er fjerne. Jeg tror p mennesker som brenner Ned -