De sir at livet e for kort til å blåses opp Til ugjenkjennelige proposjona Sånn gjør at man alltid vil gå sæ bort Da kan man like så godt bli lagt i jorda Men e'ekke ikke redd for sola Æ e'kke redd for djupe sår Æ e'kke redd for ordan dæmmers Æ e'kke redd for tog som går eller år som går For sola Æ e'kke redd for djupe sår Æ e'kke redd for ordan dæmmers Æ e'kke redd for tog som går eller år som går Sjøl om lengselen e sterk i mæ Om melankolien e en evig følgesvenn Så vil æ ikke tænk som dæm Hjertet mitt si at æ må føl mæ frem Sjøl i en værden av skuffa