Du tok pusten fra mæ æ endte opp med luft i hjertet Så gikk æ nesten fra dæ I jakt på ei fornuftig smerte Da æ så verdensrommet Ble jorda til ei klinkekule Og æ ble fylt av fremmed tomhet Som gjorde at æ gikk vill i nuet Ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen Så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen æ laga nok en siste skanse æ lova vi kan prøv å skap balanse Til neste år, kanskje Nok en knallblå himmel æ hengir mæ til innesitting æ e fremdeles svimmel Og denne dagen finnes ikke æ mista oversikta Og du bynn å bli utålmodig æ hadde forestilt mæ At vi to sku vær mer modig Ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen Så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen æ laga nok en siste skanse æ lova vi kan prøv å skap balanse Til neste år, kanskje