Sulten dreper, sulten stjeler
Framtidshåp og barnesjeler,
Oldingen på fire år.
Før med livsmot som en løve,
Nå med hodet tungt i støvet,
Oldingen på fire år.
Se liljene på marken,
De visner sakte bort,
Se fuglene i luften,
Se himmelen er sort.
Hvor er du alles Herre?
Hvor er du alles Far?
Og hvor er vi som åndeløst,
Vokter alt vi har?
Sulten dreper, som i blinde,
Onde, gode mann og kvinne,
Barnet som ble fire år.
Landsbyen, hvor sola skinner,
Rommer bare støv og minner,
Barnet, som ble fire år.
Se liljene på marken,
De visner sakte bort,
Se fuglene i luften,
Se himmelen er sort.
Hvor er du alles Herre?
Hvor er du alles Far?
Og hvor er vi som åndeløst,
Vokter alt vi har?
Sulten dreper, langsomt, stille,
Hjertet stanser hos den lille,
Oldingen, på fire år.
Skinn og bein, hans høye panne,
Aldri skal han arve landet,
Oldingen, på fire år.
Se liljene på marken,
De visner sakte bort,
Se fuglene i luften,
Se himmelen er sort,
Hvor er du alles Herre?
Hvor er du alles Far?
Og hvor er vi som åndeløst,
Vokter alt vi har?
Han som kjenner alle,
Gråter ved alles side,
Han som kjenner alle,
Valgte selv å lide,
Han som kjenner alle,
Gråter ved alles side,
Han som kjenner alle,
Valgte selv å lide,
Valgte selv å lide.