Jeg går og rusler på Ringerike På stille stier jeg sjelden går Da kommer mot meg en liten pike En lubben unge på fem, seks år Hun bærer blåveis i sine hender Den første hilsen fra vårens muld Hun møter meg som en venn hun kjenner Og står og smiler så tillitsfull Hun spør meg barnlig om jeg vil ha dem For hun har plukket dem nettopp nå Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem Si'r hennes øyne, de store blå Så rik en gave har ingen gitt meg Som denne dunbløte barnehånd Hun får no'n ører så hun kan kjøpe Litt sjokolade og drops og sånn Hun løper fra meg med takk i blikket Hun danser lykkeIig på vårens vei Hun løper fra meg, og aner ikke At det var hun som var god mot meg