Dødsens stille hviler fengsels gården
I vinternattens hvite dryss av sne
Til klokken ringer tidlig neste morgen
Og dagens timer snegler seg av sted
Hos fange nummer søtten er det stille
Av mennesker er han fryktet og forhatt
Hans feberhete øyne er så milde
Han nynner i den lange vinternatt
Sonja, Sonja stjerneøyne har du
Som i mørket brenner i mitt sinn
Alle mine drømmers dronning var du
Og jeg er til døden din
Sonja, Sonja hvilke veier drar du
Du hvis smil er varmt som solens skinn
Du for hvem mitt liv er ødet
Jeg forbanner deg
Før den store hvilen skjenkes meg
Aldri skinner solen på min rute
I fengselet er det evig mørkt og trist
Og dagens lys er alltid lukket ute
Jeg husker ikke når jeg så det sist
Jeg vet ei hvor du er og hva du tenker
Men selv om du har glemt meg vil jeg gå
Når nattens milde mørke stilt seg senker
I drømme til din dør og banker på
Sonja, Sonja stjerneøyne har du
Som i mørket brenner i mitt sinn
Alle mine drømmers dronning var du
Og jeg er til døden din
Sonja, Sonja hvilke veier drar du
Du hvis smil er varmt som solens skinn
Du for hvem mitt liv er ødet
Jeg forbanner deg
Før den store hvilen skjenkes meg