Vil du lytte til min vise, vil du lytte til mitt ord
Ned i Setesdalens gårder der jeg har min far og mor
Vil du lytte til min vise, jeg for deg vil tala sant
I min vise får du høre hvordan jeg er bleven fant
Fader min han var en riking og jeg var hans enda sønn
At jeg skulle blive mektig det var far og mor en drøm
Skoler har jeg gjennompløyet for de ville ha meg frem
Meningen det var med dette at jeg skulle arve dem
Så en kveld litt ut på høsten kom det inn en fanteferd
Kniver hadde de i beltet like lange som et sverd
Hør nå på meg hva jeg siger dattera deres hun var fin
Og jeg tenkte i mitt indre: Denne jenta skal bli min
Arveløs jeg ble av fader og forlatt jeg ble av mor
Men til Anna, taterjenta måtte jeg dog holde ord
Jeg oppriktig elsket jenta, jeg for deg vil tala sant
I min vise får du høre hvordan jeg er bleven fant
Men det livet passet ikke for mitt lodd jeg snart fikk se
Alltid lød det: Bondegutten, aldri lot de meg i fred
For jeg var ei som de andre jeg var født av en burobeng
Og jeg kunne aldri lære livets frie fantesleng
Så en kveld på Gjøvikmarken kom jeg opp i sådant lag
Kolde ord og kolde blikke alle bar de til meg nag
Burobengen de meg kalte, bondeblodet kom i kok
Hurtig griper jeg til kniven, i hans belsin jeg den jog
Nå skal dessa kara høre at med hugget fulgte drap
Jeg skal slettes ikke nekte, det ble altfor stort blodtap
Jeg tok kniven, holdt i skaftet, kjørte hele bladet inn
Siden har jeg aldri hatt det at med den å fara fint
Nå må jeg her sitt i fengslet, jeg har fått så mange år
Men å skrive hjem til gården det nok aldri for meg står
Og når andre fader spørger hvordan det er gått med meg
Hører jeg at far min svarer: Han er fant på landevei