Der bølger bryter og der stormen bruser Der står en stue på en øde strand Blant nakne klipper ved en vindblåst furu Der er mitt hjem, der er mitt barndomsland Jeg var så ung, så glad og livet lekte En munter sjømann ble min hjertevenn Han seilte ut til andre hav og havner Men lovet meg å komme snart igjen. Det kom et brev med noen korte linjer Sendt av en venn han hadde hatt ombord Hva hjalp da vel de trøstens ord han sendte Han jeg holdt av var ikke mer på jord. Det var en stormfull natt da Nordsjøens bølger Mot skipet slo i mektig raseri Da stormen stilnet og da dagen grydde Da var han borte, da var alt forbi. Nå synger vinden over dype bølger En sang om han som aldri kom igjen Men i mitt hjerte vil han alltid leve Så lenge vinden synger om min venn.