Kjære Johnny min gutt nå er barndommen slutt Og i dag går du altså ombord Alle drømmene blå som du gjemmer på nå Gjør forventning og spenning så stor Men en drøm går i tu det er sannheten du Livet er ikke blikkstille hav Det er stormende hav men det skifter så brått Og hver time må følges med krav Ingen kvinne og mann i de fremmede land Må du skjenke ditt hjerte og tro Men du lærer det vel når du ribbes en kveld Sånt må hende en gang eller to Jeg forstår deg så godt sjømannsblod har du fått Du må dra hva som ennå skal skje Og på brua min gutt vil du herske til slutt Det var førstereisdrømmen din det Det var drømmen vi sang vi som seilte en gang Og som nå er blitt kloke og grå Vi har landkrabber blitt og har sjøen begitt Skipperdrømmen forsvant i det blå Ja nå må du vel dra du får ha det så bra Og hils jentene hvor du drar hen Når du reiser din vei ja da ønsker jeg meg At jeg var førstereisgutt igjen Si farvel til din mor når du rusler ombord Og skriv hjem når du leilighet får For vi tror jo om deg på din bølgende vei At du en gang blir skipperen vår