Du fikk ingen kiste, du fikk ingen krans Ei klokker ei salmesang, Men skumhvitebølger de går uten stans Over stedet og den brune tang. Vi kan ei som andre få pynte din grav Med blomster og støttesten, Vi ser kun i mørket det rullende hav Og stedet omtrent hvor du sank. Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem. Men søster se solen der borte i vest Det gir havet et perleskinn. Ja Vårherre han pynter nok graven hans best, Med blomster av stjernegull. Å far ja du vet jo at viljen vi har, Det var jo det siste du så, Vi kunne vel ei for at kreftene var I stormen så altfor små. Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem. Nu lykten der ute på Flatholmen fyr Av barnehender er tent, Og natten igjennom til morgenen gryr Gir tanker om hva som er hendt. Men stråler fra fyret de lyser mot land, Og inn mot de tusen hjem. Der finnes vel en eller annen som kan, Ha hjertet også for dem. Kom hjem, kom hjem, kom hjem vår fader, vår broder kom hjem.