Langt der ut på mørkblå bølge Skuta går sin vandte gang Alt går stille i dens følge Høres ingen munter sang Ombord er alt så tyst og stille Ingen sang og latter lød Kanskje tårene fikk trille Yngste jungmann han var død Hjemme i den lyne hytte Sitter nu hans gamle mor Ingen tårestrøm kan nytte I kapteinens brev det sto Ingen kan for livet svare Deres sønn har evig fred Han var oppe for å klare Seilet men så falt ham ned Ingen blomster ingen tårer Felles på en sjømanns grav Simpel seilduk ble hans båre Som ble senket dypt i hav Langt der ut på mørkblå bølger Hvor han kjempet hvor han stred Skutens jungmann stille sover Havet ble hans hvilested