Der hvor kornet sakte bøyer seg for vinden Og den grønne granskog suser bakom den Syns den lille røde stue innved grinden Som i svunne dager var mitt barndomshjem Der var sol og sommer over grønne hager Da jeg der som attenåring hjemme var Disse minner står igjen fra gamle dager Som de skjønneste og vakreste jeg har I fra landet ut i Vesten tanken glider Hjem til gamle kjære Norge nå og da Skjønt det nu har svunnet lange, lange tider Barndomshjemmet har jeg aldri glemt enda Og min pike skjønn, der fanns ei hennes like Hun var lykken hjemme medens jeg var ung Og nå hviler hun i dødens kolde rike Jeg står ensom nu og verden kjenns meg tung I mitt hjem der fikk jeg alt hva jeg begjærte Jeg forsto det kanskje ei før jeg ble stor Og foreldrene meg livets goder lærte Nå er de borte både fader og min mor I fra landet ut i Vesten tanken glider Hjem til gamle kjære Norge nå og da Skjønt det nu har svunnet lange, lange tider Barndomshjemmet har jeg aldri glemt enda Jeg er gammel nu og lever kun på minner Som fra lengst forsvunne dager er igjen Hva der ellers er igjen som her meg binder Er som intet nu mot tanken på mitt hjem Jeg i nattens drømmer griper vandringsstaven Da mitt lykkeland meg ennu synes nær Langt der ute skal jeg legges ned i graven Fjernt fra hjemmet og fra alt jeg hadde kjær I fra landet ut i Vesten tanken glider Hjem til gamle, kjære Norge nå og da Skjønt det nu har svunnet lange lange tider Barndomshjemmet har jeg aldri glemt enda