Der hvor øene på Volga åpner sundet halvt å klem Stevner nu på skjønne snekker Stenka Rasins følge frem Med sin persiske fyrstinne kommer nu fra gjestebud Fremst i ferden over Volga Stenka Rasin stolt og prud Men hans domkosakker mumler truende om dom og død Skal han da hos denne kvinne glemme oss og all vår nød Og de spotter, ja en kvinne er han blitt i hennes makt Men da Stenke hører dette er hans gamle styrke vakt Som en tordensky hans panne skyter lyn i blikkets brann Ha, nu er du Stenka Rasin, atter høvding, atter mann Dyster som en storm hans stemme bryter inn mot breddens trær Vel så ofrer jeg for eder alt hva jeg på jord har kjær