Den ene kom om høsten løvet gulnet på hver gren Den andre kom om vinteren muntert traskende i sneen Skjønt begge hadde avtjent samme året i armeen Så ble de bitre fiender om Møllerens Iren Men pikehjertene, nei dem skal man slett ikke tro De banker stundom for en men like ofte for to Og sier en pike ja til en kavaler Går hennes tanker nok ofte til flere For å få slutt på striden så sa Mølleren til dem Den som gir tusen daler får min datter og mitt hjem Og frierne i verden dro da ut på raske ben I håpet om å tjene nok til Møllerens Iren Men pikehjertene nei dem skal man slett ikke tro De banker stundom for en men like ofte for to Og sier en pike ja til en kavaler Går hennes tanker nok ofte til fler Da fire år var gått så man en dag et ynkelig syn Da kom de begge traskende fra hver sin kant mot byn Og begge halte opp av lomma tusen daler, men En rikmann hadde da for lengst fått Møllerens Iren For pikehjerter er ingenting å feste seg ved De banker stundom for en og to, men også for tre Og frierne svor at slikt lar ingen seg by Nå er de trofaste venner på ny