I en liten stue langt fra bygdens ståk og strid Hørtes barnelek og latter når i blant du gikk forbi Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni Veslegutten var blitt syk og lå i feberfantsi Langt det var til doktor, kanskje livet snart var slutt Hjelpen måtte hentes for å redde Veslegutt Ned i stallen sto en snill og trofast kamerat Kjære Vesleblakken du må ta den lange veien fatt Blakken drar avsted på livets aller lengste vei Og han tenker: Jeg vil gjøre alt å bringe hjelp til deg Lyse minner dukker frem, han husker alle dem Hver gang han med Veslegutt på rygg fra marken travet hjem Snart er de i bygden fremme doktor hentes ned Men den vei tilbake ble nok lenger enn hit ned Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt Tenk at slik han måtte hjem med hjelp og liv til veslegutt Blakken reddet livet for sin aller beste venn Men av Blakkens eget liv har siste dagen runnet hen Så takk da kjære Blakken du min aller beste venn Aldri får jeg se deg aldri klappe deg igjen