Det er alltid litt lenger
Fra nr 14 og til et helt annet sted
Alltid litt mer enn du trenger
Du kan gå videre, eller sette deg ned
Hun setter seg og vipper av seg skoene
Og kjenner duggvått gress kile hennes tær
En liten benk er en egen klode
Og hun er den eneste som lever der
Og det er blå, blå dager
Blå, blå dager glir forbi
Og alle små, små plager
Er byttet ut med søt melankoli
Hun mener hun har sett det meste
I alle fall mer enn hun har bedt om å få se
Og selv om sånt kan hende med den beste
Det er liksom aldri ordentlig trøst i det
Hun lirker av seg trusen
Og kjenner benken iskald mot sitt kjønn
Hvis et pikehjerte under Hennes & Mauritz-blusen
Den som hun kjøpte for sin juni-lønn
Og det er blå, blå dager
Blå, blå dager glir forbi
Og alle små, små plager
Er byttet ut med søt melankoli
Hun merker at hun sitter der helt naken
Naken som den første gangen hun ga seg hen
Hun husker litt blod på et laken
Men hun husker ingenting av kor eller med kem
Og det er blå, blå dager
Blå, blå dager glir forbi
Og alle små, små plager
Er byttet ut med søt melankoli
Med søt melankoli