Der landsveien svinger og peker mot nòl
Der gikk je som ong gut og jodle og gol
Men nå vil je minnes den gong det var dans
Med gjetord om gjeveste spellmann som fans
Å, det var itte noe likere enn da'n Ola Torader
Satt som spikre på pinnstol'n i hele sin glans
Tå musikken ville je aldri gå glipp
Og je tøyde meg fram tur en ovdiger snipp
Og je såg at'n spellte og jamin var'n god
Først brukte'n én finger og så brukt'n to
Og ho sa det ho Petronelle
At'n Ola Torader han spelle
Så kjærleken suser i blod
Det let som et orgel, men så vart det slutt
For beljen var utett og armen for stutt
Men da trampe'n takta så kneskålen skalv
I skor nummer førti og fem og en halv
Å, det var så du kunne juble
Og du kunne skratte og du kunne snuble
Å danse og trø som en kalv
Og da tok'n pause og gikk seg en tur
Med mellomste døtter åt ordfører Mur
Og så spellt'n "Livet på Finnskogen" han
Me'ho satt ved veggen å ulme og brann
Å, du slette, som døm fekk kjøre seg
Je fann ei jinte og skjøv a føre meg
Så silsvetten piple og rann
Ved midnatt stod hele lokalet i kok
Og'n Jul dansa vals for seg sjøl i en krok
Og ho Anna i Lund trødde gali og datt
Så ho synte fram slik som var gjømt da ho satt
Å, det gjynge og slang og dingle
Og en gamal flintskalle vann e kringle
Å, hei san og hopp for e natt
Men je som er født i et velstå'nes hem
Og oppfødd på søtmjølk og kaker og krem
Je ville nå sletts itte vara der mer
Da finger'n min sprakk under skinnsko'n hass Per
Og da formann i sjølve komite'n kom inn på scena og stod på fireben
La'n Ola sin torader ner