Alt klaffa, tolv vart én Æ va åtte, du va søttien Søttien Først femten år med eufori Så femten te - mer hverdagsliv og slit Men vi hadd det fortsatt fint Det handle itj om ka du får te, men kæm du egentlig e Sånn bortsett fra 4-3-3 Du har gjort nånn rævva valg - kæm har itj det? Men æ bli stadig mer rastlaus og du bli stadig mer sjellaus Æ slutte snart helt med å prøv og du bryr itj dæ sjøl om æ gjør Veit itj ka som ska te for at ting ska bli som dæm va før Æ e et utakknemlig beist, fortell mæ nå æ ikke veit Men æ klare itj å fake At æ e interessert, i det minste litt sjarmert Når æ helle mer mot separert Æ skulla jo vært forbanna på dæ, men æ gir faen Det e det som e så trist Men minnan kan ingen ta fra Dotmund, Porto, Valencia Fra Milano, Istanbul og Gøteborg Og aller best hadd vi det hjæm te dæ, sto med stjerna i øyan og glana Da du på sympatisk vis ydmyka utlendinga og moldensera Ingen kan nånn gang erstatt dæ sjøl om æ alltid har hatt en på si Men det hjelpe så lite og e itj verdt slitet Når vi e på ulike plassa i livet Og prioritere forskjellig som det vi no gjør Det handle itj om ka du får te, men kæm du egentlig e Sånn bortsett fra 4-3-3 Du har gjort nånn rævva valg - kæm har itj det? Men æ bli stadig mer rastlaus og du bli stadig mer sjellaus Æ slutte snart helt med å prøv og du bryr itj dæ sjøl om æ gjør Veit itj ka som ska te for at ting ska bli som dæm va før