Unnskyld mæ mine Ambisjona om å alltid sku' prester Men vanskelig som å Smil fornøyd, har frustrasjon blitt å unngå Når alt æ hør om folk e ka di mestra som persona Blir æ glad for det og feira med å slumre på en sofa Gje mæ telbake Indre ro, D-vitamina og motiv Tel å la mæ forandre Og se dunkle ting i lys av perspektiv Ting som æ beleilig vika unna når di kommer For å møt mæ sjøl i døra når di blomstra neste sommer Ingen lykkepille senka begge skuldran mine Som å vite kor æ vil med ka æ gjør når du nysgjerrig Spør mæ om det om og om igjen Og det frista mæ å la dæ Frista mæ å la dæ Frista mæ å la dæ grav mæ ned Tru ka du vil, men La mæ driv med ka æ vil når æ vil det Og kall det gjerne patetisk At æ lev i tru, på tross av sunn skepsis Æ sku' gjerne sagt det med et hint av glimt i øyet Men æ meina det, så koffør kamufler det med en kode? Ingen lykkepille senka begge skuldran mine Som å vite kor æ vil med ka æ gjør når du nysgjerrig Spør mæ om det om og om igjen Og det frista mæ å la dæ Frista mæ å la dæ Frista mæ å la dæ grav mæ ned Æ sku' gjerne sagt det med et hint av glimt i øyet Men æ meina det, så koffør kamufler det med en kode?