Ei heil vogn med folk som sitt å ser ned
Vi kan da ikke alle vær deprimert
E det virkelig ingen her som tørr å vis at vi har det fint
Skal vi ikke smil litt til hverandre
I alle fall smil litt til ho som sitt ved sida av
Æ strekk mæ forgjeves etter det, som ligg rett foran mæ
Nekta å benytt mæ av tanken, på å reis mæ opp og vær blid
Man kan vel si at æ e et produkt av mi tid
Forfall i slingringsmonn, middelmådig
Man kan vel vær fanga i nokka fint, og likevel mislykkes med å forstå
At man e heldig som e få, at man e heldig som fortsatt har råd
Men kem sitt ansvar e det å gjør det fint
Når ingen som e tilstede orka å gi
Æ kan gi, æ gir ofte
Men bare når det fall mæ inn
Kor mange må egentlig til for at æ skal finn ut av ka æ vil og
Må dem virkelig snakk ett anna språk for at æ skal fatt og forstå
Alt det de sir vil bli oversatt og til slutt blir æ nødt til å innse
At ingen andre kan gjør ting bedre om æ ikke sjøl e tilstede
Man kan vel vær fanga i nokka fint, og likevel mislykkes med å forstå
At man e heldig som e få, at man e heldig som fortsatt har råd
Men kem sitt ansvar e det å gjør det fint
Når ingen som e tilstede orka å gi
Æ kan gi, æ gir ofte
Men bare når det fall mæ inn
Vi kan gi, vi kan gi, vi gir ofte
Men bare når det fall oss inn
Vi kan gi, vi kan gi, vi gir ofte
Men bare når det fall oss inn
Ei heil vogn som sitt å ser ned
Vi kan da ikke alle vær deprimert
E det virkelig ingen her som tørr å vis at vi har det fint
Skal vi ikke smil litt til hverandre
I alle fall smil litt til ho som sitt ved sida av