Pappa, i dag skjønner jeg hvordan du hadde det da Pappa, i dag skjønner jeg hvorfor du aldri sa fra Den dypeste kjeller var ikke dyp nok Du flyktet fra mamma og din barneflokk Men pappa, nå forstår jeg det du ikke sa Pappa, du var streng, du var snill, du tok ansvar for oss Pappa, men i ditt indre var der en frådende foss Som gikk over bredden der elven tok slutt Et vitne som så når din livstråd ble brutt Pappa, du var sliten av bare å slåss Pappa, de signaler du sendte ut kom ikke frem Pappa, vi forstod ikke at du var blitt en av dem Som ikke fant noe lys her på vår jord Som gjorde at du ville være ombord Pappa, imot mørket sto døren på klem I dag er det noe jeg gjerne vil si Det finns ingen skyldig, men ingen går fri Pappa, jeg har gått mine skritt og min vei har vært lang Pappa, jeg har tilgitt deg for hva du gjorde den gang En pike på 16 år snakket til meg Det gjorde at jeg ville synge til deg Så pappa, endelig har du fått din egen sang Pappa, den begynner med: Det var en gang