Jeg kjinner håss je smelter litt nå, når du sender meg det blikket Når'n fyst har fått noen slike Blirn litt ustæl nårn ska gå Vi sett oss ned på en liten varg Der vi kommer i ly fra regnet, Det kan godt få stå på lenge. For her er alt slik det ska. Du har støtt minne meg om en høst, Du har di såmmå rike fargen Der både storm og såmmårsvarmen, i et hjerte stort og raust Der gåter jeg støtt gått gruble på, Når du er sint blir auga grønne, Dem er fortsatt like skjønne og dom blir blå at like etterpå. Og jeg kjinner håss jeg smelter litt nå, Som en snømann om sommern. Som en isbit når du varmern. I ei hand, blir je litt mindre og litt mjukere nå. Så kjøper vi oss en runde tell, Da er høst og regnet sildrer, mens du fortel om Noen bilder, du sku mal en anna kvæll. Tåka hu sig innover fjordn, Himmeln heng som et tungt grått lokk. Når vi syns vi har søtti her nok, Ska vi reise oss litt ustøl fra stolen. Og jeg kjinner håss jeg smelter litt nå, Som en snømann om sommern. Som en isbit når du varmern. I ei hand, blir je litt mindre og litt mjukere nå. Og jeg kjinner håss jeg smelter litt nå, Som en snømann om sommern. Som en isbit når du varmern. I ei hand, blir je litt mindre og litt mjukere nå.