Igjønå ødemark og faenskap eg vandre
Te et sted kor ingen andre før har vært
Over tåkemyr, kratt og steinrøys
Kjempe meg igjønå dette landets øde
Fra skogens mørke hørres ein stemme
Ein lokkande og forførsk røst
Fristelsen e faenmeg for store
Ka e dette, må gå å se
For evig tapt
I skogens favn
Ingen vei tebage
Ingen håp
HULDRA HU HAR MEG!
Eg går videre i min søken
Ka vil eg finna, kem det e
Stemmen hørres kraftigare ud nå
Der får eg øye på ein skikkelse
Med et vann hu står å ser
Vakraste eg någengang har sitt
Med stille skritt så går eg bort
Men det e heller någe eg ikkje sko ha gjort
Med et har hu tatt meg
Dradd meg inn i tågå
Eg e fortapt
Ingen kan redda meg
Fra Huldras vrede
Eg e hennes nå
Eg vil ikkje ver her
Eg vil rømma du
Eg vil vekk
Hjelp meg vekk
Hjelp meg vekk fra dette helvete
Med et har hu tatt meg
Dradd meg inn i tågå
Eg e fortapt
Ingen kan redda meg
Fra Huldras vrede
Eg e hennes nå