Lars han va sønn hans rike knut å rættle så staut å trivele ein gut Da han va fylt de 2x10, så strauk han på bøgda ferr å fri å Lars han gikk itj læng å venta før han fann sæ ei vakker taus som va friarlaus Så sprang hanj heim åt farsin åsså sa han "av a kjersti å mæ, ska det bli eit par" "Hmm" sa'n Knut, "det va rekti leittj, a Kjertsti å du, det e sainnjele itj greitt" "Nei det e tæmmele sekkert" sa'n "A Kjersti å du, det går itj an Men du må itj spreng å sladder åt'a mordi di gut, de e itj værd hu veit vårres hæmmligheit æ ska sei dæ, men da må du vårrå kar om å ti, a Kjersti e hælvveis søster di" Hanj Lars sto å pønsa ei lita stunj, så sprang hanj in det fortaste han kuinn In åt a mor, som satt å bakt, å fertæld de strak ka'n Knut ha sagt å da vart det vell ballade, tru di? Langt ifra! hu datt da vell itj ne, ut av stol'n ferr det "Du kanj bære ta a Kjersti om du vil du gut Ferr du e da slettes itj sønn hans Knut"